26 February, 2011

Berserkens Død

"There are a whole lot of treaties down here and they have managed to violate every one of them!" sier Scott Base manager Troy Beaumont til stuff.co.nz i New Zealand. De lister også opp en rekke bekymringsmeldinger fra sjøfolk og kyndige, som bringer tankene til situasjonen da en liten jolle med påhengsmotor og danske fiskere la ut fra Norges sørlandskyst sist sommer. De ble kollektivt fordømt for deres uansvarlige respektløshet. Denne gang gjelder det ikke dansker på fisketur, men en ny generasjon oppdagelsesreisende - selvproklamerte vikinger  - mannskapet på "kjendisbåten" Berserk.

Norsk media velger å filtrere virkeligheten på samme måte som da den norske polarheltinnen Monica Kristensen virkelig tabbet seg ut på isen i syd, i en idiotisk jakt på et telt, sponset av OL-komiteen på Lillehammer. En mann omkom og alle ekspedisjonsdeltakere måtte flys ut fra en høyrisikosone. Den erfarne piloten som tok sjansen på å redde henne, mens alt utstyr ble etterlatt på isen, fortalte meg hvor vannvittig prosjektet hennes hadde vært. Vi traff på hverandre i Punta Arenas, syd i Chile, og han var enda skjelven etter sitt mest farefulle oppdrag noensinne. Denne gang er det fem flotte menn som har opptrådt i strid med regelverk og sunn fornuft, med det resultat at media igjen tar på silkehansker som ellers kun benyttes i omtale av kongefamilien.

dette og ovenstående, foto: Berserks hjemmeside
Tragedien har altså inntruffet igjen, men det er ikke uskyldige nordmenn som er rammet av den, de har snarere selv skapt den. Tre unge menn har etter all sannsynlighet omkommet i Sørishavet. Det hevdes at de hadde to overlevelsesdrakter til fem mann. Kanskje for å spare plass til to firehjulsdrevne motorsykler med drivstoff til å nå polpunktet, eller kanskje fordi de erkjente at dersom draktene ville komme i bruk, ville de bare forlenge livet med et par timer - for dette er verdens verste farvann. Eller som kaptein Jarle skrev i sin blogg i 2009, da han kommenterte redningsaksjonen til klatreren Jarle Trå:

foto: db.no / Agnete Brun
"På mine ekstremseilaser har mannskapet ombord i Berserk et bevisst forhold til at vi ferdes i farvann der vi er alene, og ikke kan regne med noe hjelp. Det er selvfølgelig heller ikke ønskelig med assistanse om andre må sette egne liv og lemmer i fare for å bistå oss. La oss få være I fred, og naturen gå sin gang."

Kajakken Alma etter Drake-Passasjen
To ganger har jeg vært passasjer over Drake-passasjen fra Patagonia til Antarktis, begge ganger i båter langt større enn en unnselig seilbåt, men begge ganger under dårlige forhold. De var ille nok til at den Chilenske marines forsyningsskip måtte gjøre vendereis til Kapp Horn for å sikre et digert flyteelement i stål som vi nesten mistet ut i havet. Alt utvendig var dekket av tykk is før vi omsider nådde basen på den Antarktiske halvøy. Selv store båter kastes omkring når bølger fortoner seg som åskammer og vinden pisker opp en dis av vann som fryser mot metall. Jeg tør knapt tenke på hvordan det ville arte seg i en snaut femten meter lang seilbåt i stor fart, omgitt av isfjell i alle størrelser. Ethvert sammenstøt er skjebnesvangert i slike ekstreme farvann.

Aviser skriver at Robert, Tom og Leonard var forberedt på risikoen, men det tror jeg ikke. Kanskje kan du forberede deg til å dø i krig i erkjennelsen av at du blir beskutt og dine kamerater dør omkring deg, men du er ikke forberedt på å dø når du gjør noe du mener du behersker. Mannskapet ombord i Berserk mente at de behersket forholdene, det var derfor de ikke fulgte rådet om å søke tryggere farvann da orkanen var meldt. Jeg har ikke erfaring til å vurdere risikoen de tok, men det minner om de danske lystfiskernes dumdristige overmot. I lys av siste ukes hendelse er det interessant å lese blogginnlegget Havet gir, havet tar i Andøys egen blogg.

Før jeg gikk meg vill i Tapon del Darién, Panama
Ved noen tilfeller har jeg nærmet meg kanten av livet, men en gang i en regnskog og to ganger på havet har jeg balansert på utkanten av det. Alle tilfellene kom som resultat av feilvurderinger og dumdristighet, og hver gang syntes det som om at det bare delvis var min fortjeneste at jeg overlevde, selv om jeg var fullstendig alene både i skogen og på havet. Det gjør noe med deg, å komme gjennom situasjoner hvor oddsen ikke er i din favør. Jeg kan ikke gi en fullgod forklaring på hvorfor jeg klarte meg, men jeg ønsker å tro at lærdommen har gjort meg mer forsiktig.

Etter kantring i tidevannstrøm på Færøyene.
Døden som inntreffer underveis på en eventyr-reise er egoistisk, fordi den rammer idet du realiserer din egen drøm. De som elsker deg har måtte latt deg gå, men daglig beholdt deg i tankene. Du har ikke selv kjent Angsten, for den har du etterlatt hos dem som elsker deg og ber for deg. De klynger seg til ditt løfte om å være aktsom, men innerst inne erkjenner de at det ligger i din natur å ta sjanser. Du er jo en egoistisk eventyrer, og for deg er berserkens død kanskje den vakreste død. Livet blir aldri bedre enn når du følger din trang og bare avhenger av deg selv, fullstendig frigjort fra samfunnets trivielle sannheter og bomulltilværelse. Du er da et helt menneske, uavhengig, beruset og lykkelig.

Biscaya 1999.
Idet krisen oppstår innser du at alle dine krefter må kombineres med all din kunnskap om forholdene rundt deg. Det fortoner seg som om ditt livs samlede erfaringer er høstet utelukkende for det ene formål å få deg gjennom denne stunden. Først nå innser du at du slett ikke er forberedt på å dø, men Døden fortrenges fra dine tanker av Kjærligheten til Livet, som fullstendig overskygger Angsten for å miste det.

Kun kjærligheten kan redde deg. Den renser hodet ditt, skjerper sansene dine og presser hver fiber og hver celle til å yte maksimalt - for du vil vinne, du vil leve og du vil returnere til de som elsker deg. Ikke for din egen skyld, men fordi de har fortjent det,  som har gitt deg friheten til å gå.

Paul

14 comments:

  1. Meget bra, og poengterer det jeg tror mange tenker, men ikke sier høyt. Veldig bra skrevet! Reflektert og gjennomtenkt av en mann med erfaring og autoritet innen området. Meget bra!!

    ReplyDelete
  2. Sitter ikke du litt i glasshus? Du måtte vel ikke inn i jungelen og befinne deg i en potensielt livstruende situasjon selv? Du skapte jo forsåvidt den situasjonen du også..? Og det kunne endt med samme utfall som her? Hvorfor er Berserk sin situasjon verre enn det du selv har utsatt dine nærmeste for? Mannskapet på Berserk ville jo sikkert helst komme hjem til de som er igjen hjemme, men de var jo villige til å ta risikoen? Ikke første gang de er ute på potensielt farlige ekspedisjoner heller...

    Det at Berserk ikke følger regler overalt er ingen hemmelighet (er heller absolutt ikke greit). Det kan jo nå bli en dyr affære hvis Andhøy ikke har forsikring og må dekke operasjonen selv, eller dersom det at de ikke hadde søkt om tillatelse får konsekvenser, men dette har jo ingenting å si for om Berserk hadde overlevd eller ikke...


    Emil

    ReplyDelete
  3. Hei Emil

    Du har helt rett i at jeg sitter i glasshus. Situasjonene jeg har vært i er på mange måter tilsvarende som den til gutta i Berserk. Det er derfor mye selvkritikk i det jeg har skrevet, samtidig som jeg forsøker å forklare hvorfor noen av oss velger å prioritere slike opplevelser og hvordan det er å være oppi dem.

    De som overlever dømmes sjelden for feilvurderingene de har gjort, men jeg synes vi skal fokusere mer på ansvarlighet under slike ekspedisjoner, og være kritiske også når gamblingen ender godt. Det gjorde det dessverre ikke denne gang.

    Paul

    ReplyDelete
  4. Gode innlegg her. Jeg er en vanlig drømmer, har hatt mine turer på egenhånd før jeg fikk barn. Har hatt mine få ekstreme situasjoner, over hele verden. Men nå er jeg en vanlig figur i et celle kontor, men Villa, vov vov og volvo.

    Slike personer som Andøy og gutta på Berserk, er mine helter. De gjør ting som jeg absolutt støtter, lovlig eller ulovlig. De følger sin absolutte drøm. De setter sine egne liv i fare, ja, men ikke andres. De går for friheten.

    Det er gutta på Berserk som gjør meg stolt av å være mann, og Nordmann. Ikke idioter som Northug. Eller ministre som sender unge soldater ut i en idiotisk død.

    Berserkgutta og Andhøy spesielt gir jeg rett til å gjøre som de vil. Og med en fantastisk leder som Andhøy til rors skjer det med minst mulig fare, men heldigvis ikke uten fare.......


    Det er trist å miste noen, om det er trafikkulykke, sykdom, krig, eller sneras. Ingen vet når vi skal forsvinne fra denne planeten. Men å forsvinne når man lever som mest, og gjør det man absolutt ønsker må være den beste måten å gjøre det på.

    En vet risikoen når man drar i en liten seilbåt til polene, ihverfall gjorde de som var ombort i Berserk det, og majoriteten i Norge er nok stolt av at de dro.

    ReplyDelete
  5. Mannskapet ombord på Berserk er voksne gutter som har tatt egne valg.
    Ingen grunn til å lage oppstyr nå i ettertid.
    De er eventyrere jeg absolutt ser opp til.

    ReplyDelete
  6. Godt skrevet, og jeg ser absolutt poenget ditt. Men til syvende og sist er det DITT liv.
    Ditt å diponere på den måten DU vil. At noen tør å leve livet for seg selv og ikke for alle rundt seg synes jeg er alt annet en egoistisk. Så fremst man ikke har skaffet seg kone/mann eller barn da.
    Har mange ganger ønsket meg dette motet! Andhøy har ikke valgt å bli satt til verden, bare valgt å leve livet slik han ønsker.

    ReplyDelete
  7. Hadde vi ikke hatt eventyrere, hadde vi trodd at jorda var flat enda...

    ReplyDelete
  8. Veldig godt skrevet - du er sabla flink! Det slo meg at om du nokon gong skulle omkomme på ein av dine ekspedisjonar, så slepp ein leite etter formuleringar til minneord og gravferd... Klart tanken har streifa meg mange gongar at det kan gå gale - det er eg sikkert ikkje aleine om blant dine vennar og familie, men skulle det ein gong gå gale, så ville vi i alle fall vite at du gjorde det du elska mest. Det same tenkte eg etter at pappa omkom på sjøen, det var der han elska å vere - og då mamma reiste på rafting på 70-årsdagen sin... Sjølv har eg visst gått glipp av dette genet som gjer at ein får slike lyster, men eg forstår i alle fall enkelte av dine lyster...

    ReplyDelete
  9. Kjempe flott blogg-innlegg der Paul Olai.
    Jeg tar hatten av og bøyer meg i støvet.
    Du har min fulle respekt.

    En normann med vettet i behold og en god porsjon selv-kritik er sjelden å treffe her om dagen.
    Ta godt vare på den. ;-)

    Mvh
    Den respektfulle.

    ReplyDelete
  10. Idet krisen oppstår innser du at alle dine krefter må kombineres med all din kunnskap om forholdene rundt deg. Det fortoner seg som om ditt livs samlede erfaringer er høstet utelukkende for det ene formål å få deg gjennom denne stunden. Først nå innser du at du slett ikke er forberedt på å dø, men Døden fortrenges fra dine tanker av Kjærligheten til Livet, som fullstendig overskygger Angsten for å miste det.

    Kun kjærligheten kan redde deg. Den renser hodet ditt, skjerper sansene dine og presser hver fiber og hver celle til å yte maksimalt - for du vil vinne, du vil leve og du vil returnere til de som elsker deg. Ikke for din egen skyld, men fordi de har fortjent det, som har gitt deg friheten til å gå.

    Dette var så "dypt " at jeg tror jeg må gråte litt , eller kanskje ikke.

    Rune.

    ReplyDelete
  11. Tja, Runemann...
    ...du får si i fra når du har bestemt deg, husk at det gir pluss med noen mannstårer på kvinnedagen.

    Til dere andre må jeg takke for gode innlegg, det er interessant å utveklse synspunkter omkring dette, og fascinerende å se hvilket engasjement saken har skapt.

    Paul

    ReplyDelete
  12. Flott innlegg! Og en kjempefin blogg!:-)
    Jeg er for øvrig enig med Elisabeth.
    Godt at vi har noen som kan leve noe annet enn et såkalt A4 liv.

    ReplyDelete
  13. Øh?

    Jeg klarer ikke helt forstå hva du poenget ditt med denne posten er. Blogginnlegget virker som et forsøk på å forklare utenforstående at Berserk-gutta tok altfor stor risiko, og at de ikke var istand til å vurdere den store risikoen de tok.

    Hvordan kan du si dette der du sitter hjemme i godstolen? (Jeg har fått med meg du har vært på mange ekspedisjoner tidligere). Andhøy har massiv erfaring med seiling, og har seilt med Berserk i isfarvann flere ganger tidligere. At du med basis i hva du leser på internett kan høvle han ned og si at det hele var ute av kontroll virker for meg veldig urimelig.

    Både denne og flere av de andre postene dine bærer preg av en besserwizzer holdning, og det er komisk å se når du takker de som støtter dine holdninger..

    ReplyDelete
  14. Tja ...

    ... etter å ha fått mye pepper her i kommentarene i det siste, ser jeg at mine formuleringer støttes av noen og sables ned av andre. Det er vel et bra utgangspunkt for debatt, og den synes jeg ikke vi skal være redd for å ta. Når det gjelder min "komiske takk" til de som støtter mitt synspunkt (kanskje spesielt de som i samme slengen gir uttrykk for at de liker bloggen min - da mener jeg det er høflig å takke), så vil du, når du kikker nærmere etter se at jeg også takker dem som ikke er enige med meg, når de argumenterer godt mot mine standpunkt. Slik takker jeg herved deg, ettersom jeg er sikker på at mange deler ditt syn om at jeg har en bedreviter-holdning, men du var den eneste som gav uttrykk for det. Takk skal du ha.

    Jeg har fått mye å tenke på i denne saken, og jeg er overrasket over hvor mye den opptar meg. Når jeg leser gjennom postene igjen, har jeg vanskelig for å forstå hvorfor de fortjener et "besserwisser-stempel". Jeg har en oppfatning, og den må jeg få lov til å argumentere for. Informasjonen henter jeg fra nettet. Det er alltid farlig, og jeg kan ha vurdert feil innimellom, men dette er også en prinsippiell debatt om hvordan vi skal oppføre oss i villmarken. Det overrasker meg at så mange ikke reagerer på det uansvarlige ved ekspedisjonen. Når jeg tolker de fakta som ligger på bordet, så er det nemlig uansvarlighet jeg ser. Det er altså min vurdering av det, selv om jeg som du påpeker ikke har seilt i Ross bukta. Det er det etter hva jeg har lest, ingen andre enn Berserk som har gjort.

    Den siste uken har det dukket opp påstand mot påstand (Andhøy versus Skip Novac) uforklarlige hendelser (hvorfor forlot Berserk trygg havn) samt halve forklaringer (Snudde de før eller etter at de fikk beskjed? Forsøkte de å ta kontakt med Berserk etter den siste SMS'en?) at jeg minst av alt føler meg som en bedreviter. Jeg vedgår at det jeg har skrevet er gjort i en offensiv tone, men mye er på generelt grunnlag, annet er for å belyse saken og en del er også selvransakelse. Jeg synes Andhøys tilhengere er hårsåre, når jeg så, på vegne av temmelig mange, målbærer en kritikk av ekspedisjonen.

    I øyeblikket fortoner hele saken seg som et mysterium, og jeg håper den blir bedre belyst i ukene som kommer. Det er en viktig sak, og vi bør få svar de spørsmål som lar seg besvare.

    La meg endelig huske å takke Spiderdama også - for at hun liker bloggen min! :o)

    Paul

    ReplyDelete