30 June, 2012

Paul padlet Europa, 2

Hver måned får du et nytt tilbakeblikk på programmene som forlengst har gått over i historien og ikke lenger matcher dagens krav til teknisk bildekvalitet. Innholdet er like fullt verdifullt, synes jeg. Historiene er like aktuelle i dag og det funker fint for web - eller hva synes du?

teknikken utvikler seg, men mennesket består...

Nå er det fjorten år siden jeg padlet gjennom Europa. Den gang var DV-teknologien akkurat moden for slike prøvelser, kameraet var lite og godt nok til at det holdt for oppløsningen i de nå utdaterte 4:3-monitorene vi hadde hjemme i stua. De med bilderør, som ikke hang på veggen.
    Det er gjort et veldig stort sprang i teknisk kvalitet siden 1998, men jeg må av og til nesten skjemmes over at min egen innsats ikke har utviklet seg mer enn den har gjort. Jeg møter mennesker på omtrent den samme måten nå som da. De er ofte lidenskapelig opptatt av noe de brenner for, de er stolte av stedet de bor på og de utviser varm gjestfrihet overfor en enslig syklist eller padler.

ekte folk på hjemmebane

For en tid siden la jeg ut første program i serien "Paul padler Europa". Den er bare tilgjengelig her gjennom min blogg og youtubekanal og tar for seg de første eksperimentelle møtene mellom mitt kamera og folk i Europa.
   Nå får du program to, hvor jeg møter Annelies og Gosse i deres herlige kanalbåt. Jeg har tenkt på deres livsfilosofi mange, mange ganger i årene som har gått. Deretter støter jeg på den utilsiktet komiske sjefen for Taittanger-champagnen, og padler inn i den franske hovedstaden.
    Ved ankomst Paris hadde jeg skikkelig nerver, og var usikker på hvor jeg skulle begynne. Det er jo litt av et ansvar å skulle formidle inntrykk fra slik en fabelaktig by. Jeg valgte å lete etter det "sanne" Paris -"Le vrai Paris", og mente å ha funnet det i en smal sidegate fra Rue Veron, i Montmartre...